Nordre Ekre er et historisk hotell, med røtter helt tilbake til yngre jernalder. Vi kjenner til at det var tingsted på Ekre i middelalderen, et sted der bygdefolket og forskjellige øvrighetspersoner møttes, blant annet for å avgjøre tvistemål. I skrifter fra 1333 kan vi lese at det den 7. oktober, med tolv menns vitnesbyrd ble utstedt giftemålsattest til Sigurd og Ingerid her. Da ble gården omtalt som “Eckru” dativsformen av gardsnavnet da, Ekra, som betyr åker eller åkerbruk.
Det har vært flere delinger av Ekre, først på begynnelsen av 1600 tallet, da gården ble delt i Søre og Nordre Ekre. Den gang lå gårdene tett ved siden av hverandre der nabogarden Søre Ekre ligger i dag. I 1851 ble Nordre Ekre på ny delt i to bruk, Midtre og Nordre Ekre, og det var da tunet på det som i dag er Nordre Ekre ble etablert. I dag er det bare Søre og Nordre Ekre igjen av Ekre gårdene i Heidal.
Det har skjedd mye her siden den gang, men likevel kom kanskje den største forandringen på midten av 1990 tallet, da vi bestemte oss for å invitere de mange turistene i Heidal inn på gården. Og vi håper at dette er begynnelsen på en like lang historie som den vi har bak oss.
Mens husene i dag er blitt historisk hotell, med komfortable hotellrom og gjester fra alle verdenshjørner, og steinfjøset er blitt restaurant, var det ganske annerledes i gamle dager.
Da det nåværende tunet ble etablert etter delingen i 1851, var det dels med bygninger fra den gamle plasseringen, dels med nye bygninger og dels med innkjøpte bygninger.Etterhvert som gårdsdriften endret seg, ble flere hus revet og flyttet. Det gamle fjøset inngår i en større fjøs- og låvebygning, som i dag er ombygget til gjesterom og restaurant. De andre seks bygningene fra 1700 tallet danner i dag et ikke helt lukket firkant-tun. En ny kårbolig fra 197o-tallet er trukket litt unna tunet.
Bygningene på Nordre Ekre er ikke fredet, men gården inngår i det kulturhistorisk viktige bygningsmiljøet og kulturlandskapet i Heidal; med en byggemåte, byggeskikk og plassering i landskapet som er typisk for bebyggelsen i dalen fra 1600-tallet.
Under får du vite litt om de viktigste husene og hva de er blitt brukt til i tidligere tider.
De to stabburene nederst i tunet har alltid hatt en viktig rolle på gården, først og fremst til lagring av matvarer. Her sto mjølbølene, hvor man oppbevarte flere typer korn og mel og ei salttønne for salting av kjøtt og flesk. I taket var det godt med kroker til å henge opp røkt og salta kjøttmat som f.eks. spekeskinker. Du kan se at husene står på kraftige stubber som hever gulvet et stykke over bakken. Dette var for å få lufting under gulvet, og dermed unngå fuktigheten fra bakken og hindre mus og rotter fra å komme seg inn. Stabbursdøra var dessuten en av de få dørene i tunet som var låst, og stabbursnøkkelen var som et statussymbol å regne. Den hadde en rik utsmykning. Stabburet til venstre er fra midten av 1700 tallet og stabburet til høyre er antagelig fra slutten av 1600-tallet og dermed det eldste huset på gården.
Da Nordre Ekre ble delt i Nordre og Midtre Ekre, ble kårstua flyttet over jordet og plassert på det nye tunet. Den var opprinnelig reist i en etasje rundt 1750, og var ett av de første husene som ble satt opp på tunet. Den gang som hovedhus, før den etter noen år ble tatt i bruk som kårhus der den eldre generasjonen på gården bodde.
I eldhuset foregikk alt av baking og brygging. Den store vedfyrte takka gjorde huset til en glovarm arbeidsplass om det så var midt på vinteren. På grunn av brannfaren var det ikke vanlig at eldhuset var plassert på tunet så tett ved de andre husene. Det det er sannsynlig at huset opprinnelig hadde et annen bruksområde når det først ble oppsatt.
Den enkleste måten å forklare Aurbuas funksjon på, er nok ganske enkelt å kalle det et kjøleskap. I dette lille stabburet var det jordgulv, ingen vinduer og alltid mørkt og kaldt slik at melk, fløte, rømme oster og annen fersk mat skulle holde seg så lenge som mulig.
Det vi kaller hovedhuset er ei stor laftet stue av kraftig tømmer som det sies ble kjøpt fra gården Graffer i Lom i 1860. Der ble det plukket ned og fraktet til Heidal og satt opp igjen der det står i dag. Mesteparten av tømmerveggene er kledd inn for å beskytte mot vær og vind. I hjørnet inne i storstua finner du den typiske, store klebersteins peisen og framskap med utsmykning fra lokale treskjærere. I taket henger de solide jernringene som kunne bli brukt til blant annet klestørking og til å tvinne reip. Huset fikk et tilbygg i 1985, med delen som blant annet rommer kjøkken i dag.
Steinfjøset ble bygget i 1870 og har i sin lange historie huset både kuer, hester, griser og sauer. Men det viste seg at også mennesker trives svært godt i dette huset, ikke minst ved store anledninger som dåp, jubileer og bryllup. Tidligere sto steinfjøset tett i tett med en låve og en stall. Disse husene ble dessverre revet rundt 1960 for å gjøre plass til låven oppå fjøset og veien opp til låvebrua for traktoren. Det var melkeproduksjon på gården og kuer i fjøset frem til 1987.
Hvis du ønsker å lese mer om Nordre Ekre historisk hotell anbefaler vi denne artikkelen på wikipedia
Nordre Ekre ca 1930
Nordre Ekre ca 1940
Nordre Ekre ca 1950
Kulturlandskapet i gamledager
Bilde tatt ved hovedhuset, Sjoa i bakgrunnen
Oster som skal fraktes fra seters
En fin sommerdag
Vegarbeidere på veien nedenfor gården
Tømmerkjøring med hest
Fra raftingens barndom: skuelystne langs vegen.